Norge liker skeive!

Jeg liker å bryte ned tall. Det er noe som har fascinert meg lenge, det å kunne analysere, se sammenhenger og å forstå samfunnsfenomener ut fra dette. Denne gangen har jeg lekt meg med bufdir sin side om holdninger til lhbtiq-personer, og her finner vi en bokstav som sjeldent snakkes om i offentligheten, i-en!

Lhbtiq står for lesbisk, homofil, bifil, trans, intersex og queer, og gjelder derfor norges seksuelle- og kjønnsminoriteter. Statistikken kan du lese ved å følge lenka nederst i dette blogginnlegget.

Ting blir bedre

I motsetning til hva man skulle tro om man leser kommentarfeltene eller den nyeste serien med transfobiske tekster i avisene, blir vanlige folks holdninger stadig mer positive og liberale. Dette gjelder ikke bare innvandrere og personer med et ikke-kristent livssyn, men også for lhbtiq-personer. I løpet av ti år har andelen som er negative til lesbiske, homofile og bifile blitt mer enn halvert fra 10-20% av befolkninga til til 4-9%. Dette er en sterk trend som går igjen i så godt som alle grafene. Når NBTS lurer på hvorfor flere tør å be om hjelp til kjønnsbekreftende behandling bør de nok først og fremst se på denne statistikken.

Det er også solid støtte til endringa av juridisk kjønn som ble gjennomført i 2016. Rundt 50% var for endringen mens 16-17% var mot. Men på grunn av spørsmålsstillingen antar jeg at svarene var langt mer negative enn de egentlig er. I spørsmålet så måtte de som svarte ta stilling til om transpersoner skulle selv få velge å skifte juridisk kjønn. Hadde spørsmålet vært stilt slik det reelt var i 2016, der alternativene var mellom tvangssterilisering for å få lov å endre juridisk kjønn eller å få lov til å endre juridisk kjønn uten slike krav, regner jeg med at langt flere ville svart positivt. Jeg tror særlig de på gjerdet ville endret mening og støttet det om tvangssteriliseringa ble nevnt

Det var nbts som i sin tid innførte og opprettholdte kravet om at transpersoner skulle steriliseres. Det er den samme institusjonen som fortsatt har monopol på å gi kjønnsbekreftende hjelp til transpersoner.

Kjønn og holdninger

I undersøkelsen er en god del av svara delt opp i kjønn ut fra de som svarte. Dette gir oss en glimrende sjanse til å analysere kjønnsroller og holdninger for å gi oss en bedre forståelse for hvordan kjønnsrollene fungerer. Jeg skal ikke gi meg så mye inn på hvorfor de fungerer som de gjør, for det trengs et dypere teoretisk materiale.

Noe som går igjen er at kvinner er mer positive til skeive enn det menn er. Dette går igjen i alle spørsmåla der det er en sterk tendens til at menn er mer negative enn kvinner. Også menn er i hovedsak positive, men gjennomgående er det mellom 8% til 15% flere som er negative hos menn enn hos kvinner. Et eksempel er hvordan 30% av menn er negative til at et av deres egne barn er trans mens kun 15% av kvinner er det. Både kvinner og menn er ganske enige om at hetreofile og homofile par bør ha like rettigheter, men dette er ganske abstrakt og avstanden er større på de fleste mer konkrete spørsmål

Trans vs kjønnsbekreftende behandling

Begrepet trans vekker negative følelser hos folk. Vi kan bare spekulere på hvorfor, men holdningene til «en person som har gjennomgått kjønnsbekreftende medisinsk behandling» er generelt bedre enn til transpersoner. Vi snakker fortsatt om at rundt 10%-20% er positive, folk flest er dermed ganske ålreite. Jeg er usikker på hvorfor trans kommer så mye dårligere ut, men kan peke på flere ting som kan ha noe å si. Det kan være at man feilaktig oppfatter at transpersonen er det som et politisk budskap mens en som har fått kjønnsbekreftende behandling ønsker å leve som seg selv, eller at de rett og slett ikke vet at kjønnsbekreftende behandling gjelder nettopp for transpersoner (pluss pluss). Det er også lett å se for seg at det oppfattes en transperson utfordrer kjønnsnormene på en annen måte enn en som har gjennomgått en kjønnsbekreftende behandling. Dette fenomenet, at de som har fått behandling er en god del mer akseptert (14% vs 20%, 3% vs 6%) enn transpersoner generelt kan derfor blant annet tolkes som en skepsis til de som bryter kjønnsnormene. Denne skepsisen er også kjønna, menn er langt mindre positive til både transpersoner og de som har gjennomgått kjønnsbekreftende medisinsk behandling enn det kvinner er.

Avvik

Jeg har påpekt noen trender som går igjen, men det er et avvik jeg ønsker å påpeke angående holdninge til barn. Med avvik mener jeg at det skiller seg fra resten av statistikken der den generelle holdningen til transpersoner er mer negativ enn til homofile. Vi ser den vanlige forskjellen mellom kjønn, men når det gjelder om ens egne barn er trans eller homofil er holdningene nesten like. Det er altså omtrent like vanskelig/lett å takle at ens niåring er trans som at ens niåring er homofil. Jeg synes dette var pussig, men antar det handler om relasjonen til ens eget barn. Det jeg synes er trist er at såpass mange ville reagert negativt på om ens eget barn er skeiv. 28% av menn og 14% av kvinner ville vært negativ til deres homofile eller transbarn. Kanskje på tide å innføre obligatorisk voksenopplæring for foreldre?

En pussig ting ved dette avviket er at mens holdningene til et voksent homofilt barn er langt mer positiv (7% og 19% vs 14% og 28%) enn til et homofilt barn på 9 år, er holdningene litt mer negative til voksne barn som er trans enn til barn som er trans.

Syn på kjønn fra kjønn

Om man er kvinne eller mann har mye å si for om kvinner og menn har positive eller negative holdninger til dem. Dessverre er det ingen spørsmål rundt transpersoner og holdninger som kan vise oss om folk har forskjellig holdning til transmenn, transkvinner eller ikkebinære, menfra andre undersøkelser og basert på de mange tusener av transpersoners opplevelser jeg har lest gjennom årene er holdningene til transkvinner mer negativt enn transmenn, mens ikkebinære havner et sted midt i mellom.

Menn er generelt veldig mye mer skeptiske til homofile menn enn det kvinner er. Menn er også generelt veldig mye mer skeptisk til homofile menn enn til lesbiske kvinner. Lesbiske kvinner er også omtrent det eneste stedet der kvinner er mer skeptiske enn menn, men det er bare såvidt og. Når det gjelder bifile kan det virke som om det ikke har noe å si for kvinner om den bifile er mann eller kvinne, mens for menn er det mye vanskeligere å svelge at en mann er bifil enn at en kvinne er det. Dette kobler jeg opp mot «den lettknuselige mannsrollen» der det er viktig å være maskulin, og der menn som trosser den heteronormative kjønnsrollen oppfattes som en trussel mot menns egen maskulinitet.

Dette gjenspeiles også i holdninger til offentlige uttrykk som å holde henner eller kysse i offentligheten. Selv om holdningene ikke er entydige er tendensen dette: Det er verre at menn viser kjærtegn enn at kvinner gjør det, om noen ikke passer i de tradisjonelle kjønnskategoriene faller det litt i mellom. Det er altså enklere å akseptere kjærtegn mellom to personer om man ikke er sikker på om de er av samme kjønn enn om man vet at de er det.

Interkjønn

Det er også spørsmål om interkjønn her, de er definert som en person som ser ut som en kvinne på utsiden, og som har testikler på innsiden av kroppen og jeg grøsser ved tanken på en person som ser ut som en mann på utsiden, og som har eggstokker og/eller livmor. Dette er en av de dårligste definisjonene på interkjønn jeg noensinne har lest, og for meg forteller dette spørsmålet veldig lite om folks syn på interkjønn. Nummer to beskriver også veldig mange transmenn, så her har de virkelig vært helt på jordet. Spørsmålene gir oss likevel svar på noe annet. Det er nemlig bare mellom 4% og 13% som er negative til disse, og gjett hvem som scorer 13%? Du gjetta riktig, menn. Men dette er lave tall, og tyder på at utseende har mye å si for om man blir akseptert.

Hvor, hvem, hva?

Kort oppsummert er det enklere å være skeiv om du bor på Østlandet, mens det er vanskeligere på Vestlandet og vanskeligst på Sørlandet. Høyere utdanning gir også økt sjanse for at du er liberal, det samme gjør at du er ung.

Hva har vi lært?

Holdninger mot skeive henger sammen med hvilket kjønn du er og hvilket kjønn den skeive er. Særlig menn er mer negative generelt, men særlig mot kjønnsuttrykk som truer det maskuline. Det kan derfor virke som at mannsrollen har et element av giftig maskulinitet som er en del av problemet for skeive

Kilde:
https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/lhbtiq/Holdninger/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: